Mange ansatte klarer ikke å gjøre en god nok jobb for de eldre verken på sykehjemmet eller i hjemmetjenesten. Det viser en spørreundersøkelse i ni norske kommuner.

Ansatte sliter med å se når sykdom blir verre, å sette i gang riktige tiltak og å følge opp pasienten ved å dokumentere det som skjer.

– Dette er alvorlige mangler. I verste fall kan det føre til at pasienter ikke får den behandlingen de skal ha, sier førsteamanuensis i sykepleievitenskap Pia Cecilie Bing-Jonsson.

Forskeren har sammen med kolleger undersøkt hva mer enn 1000 sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte assistenter gjør i jobben. Det er første gang noen i Norge har målt hva de ansatte i eldreomsorgen faktisk kan.

I spørreundersøkelsen har de både evaluert seg selv og blitt testet med spørsmål av typen: «Hvordan vil du handle når fru Olsen har falt to ganger siste uke?»

Vil du ikke gjøre noe, observere på nytt neste dag, rådføre deg med sykepleier, sette i gang tiltak snarest, få vurdert pasienten av en lege eller kalle på øyeblikkelig hjelp?

Riktig vurdering til rett tid kan være avgjørende for hvordan det går med fru Olsen.

Resultatene viser at de ansatte har kompetanse på alle områdene som er testet, men at den ofte ikke er bra nok. Og det er nettopp når fru Olsen blir dårligere at det svikter mest.
– De er ikke gode nok til å gjøre riktige observasjoner, som å se etter forandringer i puls, blodtrykk og huden. Det står også dårlig til med dokumentasjonen av det de finner, sier Bing-Jonsson.

Når ansatte ikke oppdager at sykdom forverres, klarer de heller ikke å sette i gang riktige tiltak. De må måle systematisk og skrive ned det de finner slik at de kan følge med på utviklingen. Med hvor mange centimeter har omkretsen på leggen økt de siste dagene? Har hun fått høyere kroppstemperatur? Dette er viktig informasjon til legen.

– Noen blir så dårlige at de trenger å komme på sykehus, men det skjer kanskje ikke når de ansatte ikke er trent i å se hvordan sykdom utvikler seg eller har fått opplæring i å gjøre de prosedyrene som forventes, sier Bing-Jonsson, som jobber ved Høgskolen i Sørøst-Norge etter sammenslåingen av høgskolene i Buskerud, Vestfold og Telemark.

Også de ansatte ved Silurveien sykehjem har vært for dårlige til å dokumentere det de gjør, forteller fagutviklingssykepleier Marit Anne Vollene.

– Vi oppdaget at flere ansatte ikke skriver ned det de skal. Det er kjempeviktig for å kunne gjøre en god jobb. Ansatte skal kunne gå inn i systemet og lese hva som skal gjøres uten å måtte spørre den som hadde forrige vakt, sier hun.

Derfor satte sykehjemmet i gang sin egen kartlegging og fant ut hvem som manglet hva. Etter skreddersydd opplæring og hyppige kontroller er det flere som skriver den lovpålagte informasjonen inn i det elektroniske systemet.

Hjelpepleier Nina Herfjord er en av dem som har blitt bedre til å dokumentere.

– Jeg følte en stund at jeg lå litt etter på en del ting, som å skrive på PC, sier Herfjord, som har jobbet ved sykehjemmet i 26 år.

– Da jeg fikk ekstra opplæring, var det mye som løsnet.

Nettopp det å innse sin begrensning er viktig, mener fagutviklingssykepleier Marit Anne Vollene. Oslo kommune tester kunnskaper ved ansettelse. Men det hjelper ikke å ha lært noe en gang om du ikke har det i fingrene.

– Jeg sier til alle ansatte at om du er usikker, skal du be om hjelp. Det er en form for kompetanse det også, å kunne vurdere om andre bør gjøre oppgaven i stedet, sier Vollene.

Forsker Pia Bing-Jonsson har ikke undersøkt hvilke konsekvenser den manglende kompetansen får for pasientene. Det blir neste studie i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Men hun tror mer kompetanse kunne spart de eldre for mange problemer.

– De kunne kanskje trengt mindre behandling og hjulpet seg selv i stedet, sier hun.

De ansatte ved Silurveien sykehjem kan ikke huske at det har gått alvorlig galt noen gang. Men de innrømmer at beboere har brukket bein uten at de ansatte har oppdaget det.

Når pasienten har smerter fra før av, går normalt og ikke klager spesielt over beinet, kan det være vanskelig å fange opp.

Det er bedre å be om en vurdering for mye enn en for lite, mener hjelpepleier Nina Herfjord.

– Jeg varsler sykepleier om en beboer faller, uansett. Selv når vedkommende spretter opp igjen etter fallet, sier hun.

Forskeren har sammen med kolleger undersøkt hva mer enn 1000 sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte assistenter gjør i jobben. Det er første gang noen i Norge har målt hva de ansatte i eldreomsorgen faktisk kan.

I spørreundersøkelsen har de både evaluert seg selv og blitt testet med spørsmål av typen: «Hvordan vil du handle når fru Olsen har falt to ganger siste uke?»

Vil du ikke gjøre noe, observere på nytt neste dag, rådføre deg med sykepleier, sette i gang tiltak snarest, få vurdert pasienten av en lege eller kalle på øyeblikkelig hjelp?

Riktig vurdering til rett tid kan være avgjørende for hvordan det går med fru Olsen.

Forskeren har sammen med kolleger undersøkt hva mer enn 1000 sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte assistenter gjør i jobben. Det er første gang noen i Norge har målt hva de ansatte i eldreomsorgen faktisk kan.

I spørreundersøkelsen har de både evaluert seg selv og blitt testet med spørsmål av typen: «Hvordan vil du handle når fru Olsen har falt to ganger siste uke?»

Vil du ikke gjøre noe, observere på nytt neste dag, rådføre deg med sykepleier, sette i gang tiltak snarest, få vurdert pasienten av en lege eller kalle på øyeblikkelig hjelp?

Riktig vurdering til rett tid kan være avgjørende for hvordan det går med fru Olsen.

Forskeren har sammen med kolleger undersøkt hva mer enn 1000 sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte assistenter gjør i jobben. Det er første gang noen i Norge har målt hva de ansatte i eldreomsorgen faktisk kan.

I spørreundersøkelsen har de både evaluert seg selv og blitt testet med spørsmål av typen: «Hvordan vil du handle når fru Olsen har falt to ganger siste uke?»

Vil du ikke gjøre noe, observere på nytt neste dag, rådføre deg med sykepleier, sette i gang tiltak snarest, få vurdert pasienten av en lege eller kalle på øyeblikkelig hjelp?

Riktig vurdering til rett tid kan være avgjørende for hvordan det går med fru Olsen.

Forskeren har sammen med kolleger undersøkt hva mer enn 1000 sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte assistenter gjør i jobben. Det er første gang noen i Norge har målt hva de ansatte i eldreomsorgen faktisk kan.

I spørreundersøkelsen har de både evaluert seg selv og blitt testet med spørsmål av typen: «Hvordan vil du handle når fru Olsen har falt to ganger siste uke?»

Vil du ikke gjøre noe, observere på nytt neste dag, rådføre deg med sykepleier, sette i gang tiltak snarest, få vurdert pasienten av en lege eller kalle på øyeblikkelig hjelp?

Riktig vurdering til rett tid kan være avgjørende for hvordan det går med fru Olsen.

Et slikt kartleggingsverktøy har vært etterlengtet ved Lørenskog sykehjem, ifølge leder for forskning og utvikling der, Kari Annette Os. Hun tror det blir lettere å finne ressurspersonene i kommunen som ikke fanges opp når lederne bare ser på formell utdannelse og arbeidserfaring.

Blant de ansatte ved Silurveien sykehjem i Oslo er meningene delte.

– Hvis et sånt kartleggingsverktøy kan gjøre deg oppmerksom på hva du ikke kan eller er usikker på, har det en stor verdi for arbeidsplassen, sier miljøterapeut Even Solberg.

– Det er greit om de ansatte selv bruker det til å bli bedre. Men jeg ville ikke satt pris på at sjefen skulle teste de ansatte, sier fagutviklingssykepleier Marit Anne Vollene.