En ny studie viser at bruken av smertestillende har økt betraktelig i tiåret etter 2000.

Studien blir omtalt på lederplass i tidsskriftet Age and Ageing.

Da forekomsten av ubehandlede smerter har vært uakseptabelt høy på sykehjem ikke bare i Norge, men i Europa for øvrig, spør forfatteren seg om vi endelig er på rett vei i smertebehandlingen av eldre.

Den nye studien viser at det har vært en klar økning i bruk av smertestillende ved norske sykehjem det første tiåret etter 2000. Utskriving av smertestillende økte med 65 prosent fra 2000 til 2011. Bruken av paracetamol mer enn doblet seg i perioden mens bruk av sterke smertestillende (opioider) økte fra litt under to prosent til nesten 18 prosent.

I samme periode har det vært et skifte til at bruken av smertestillende er lik blant eldre med og uten demens. Dette gjelder spesielt sterke smertestillende. Det har skjedd en klar endring på norske sykehjem i hvordan personalet lindrer smerte for eldre generelt og mennesker med demens spesielt.

– Det er gledelig at bruk av smertestillende er mer vanlig på norske sykehjem. Men jeg har ikke data for å si at det er de som har smerter som får smertestillende, eller om den behandlingen som er gitt virker, sier forsker Reidun Sandvik.

Hun legger til at dette ikke er noen garanti for at de rette pasientene får den rette smertebehandlingen til rett tid.

Det har tidligere blitt rapportert om en generell økning i bruk av smertestillende i norske sykehjem, men hvilke typer som brukes, bruk over tid og foreskriving til personer med eller uten demens finnes det ikke tilstrekkelig oversikt over. Studien så på praksis for utskriving av smertestillende til pasienter i norske sykehjem fra 2000 til 2011 med hensyn til alder, kjønn, intellektuelle funksjoner og type sykehjem.

– Vi så i den forrige studien vår at smertestillende reduserer smerteintensiteten hos personer med demens. Et særlig gledelig funn i den studien var at personer som fikk paracetamol, hadde økt funksjon i dagliglivet. I et slikt perspektiv er det fint å se en økning i bruk at paracetamol, og at dette er likt foreskrevet til personer med og uten demens i 2011. Men studien viser også at det er en økt foreskrivning av sterke opiater til sårbare eldre generelt. Dette understøttes av studier andre steder i Europa, sier Sandvik.

Hun syns det er bra at personer med demens får smertestillende like ofte som dem som ikke har demens. Bekymringen er at personer med demens oftere får mer ensidig behandling.

– Vi fant ut at fra 2009 til 2011 synker forbruket av smertestillende blant dem som ikke har demens, mens det øker hos dem som har demens. Dette er i tråd med funn i danske studier.

Det er flere grunner til at det har vært for lite behandling av vedvarende smerter for eldre, ifølge lederartikkelen i Age and Ageing.

For det første, så kan det være slik at eldre pasienter klager mindre fordi de vil være «flinke pasienter» eller fordi de har mange plager å klage over. Det kan være at de tenker at det å ha smerter er forventet når man blir gammel.

For det andre er det mulig at de klager mindre fordi de ikke klarer å kommunisere at de har smerter til legen. Personer som har moderat til alvorlig grad av demens, vil mangle evne til problemløsning, språk, og hukommelse, som er helt nødvendig for å kunne rapportere egen smerte. I stedet for å si at de har vondt, vil smerten deres kommuniseres gjennom uro, lyd, angst og nedstemthet.

For det tredje kan leger ha vært lite villige til å behandle smerter med smertestillende på grunn av bivirkninger. Noen kan ønske å behandle, men har vanskeligheter med å stille riktig diagnose. Ifølge forfatteren, er det også dokumentert at særlig personer med demens har fått antipsykotiske medisiner for å redusere adferd som kan mistenkes at skyldes smerter. Slike medisiner kan ha alvorlige bivirkninger og øker risikoen for død.

Det er i dette bildet den norske studien blir interessant.